Norsk domstol flytter grenser

Den norske domstolen har frifunnet ambulansefører Erik Schjenken. På nrk-nyhetene kan vi se ambulanseføreren og Ali Farah forsonet ta hverandre i hånd. Hele Norge sitter med tårer i øynene og alle er lettet. Norge er en rasismefri sone og vi er alle venner, tilhør samme familje. Eller? Men jeg sitter igjen med en intellektuell og fysisk kvalme, en svimmel følelse av uvirkelighet.

Den norske domstolen har nå flyttet grensene for hva som er tilbørlig oppførsel mot en svart mann i Norge. Lydopptakene fra Sofienbergparken publiserte av TV2 avslørte at ambulansesjåførene var klare over at de forlot Ali Farah liggende på bakken med hodeskade. Det viste seg siden at Ali Farah ble forlatt med en allvorlig hodeskade i Sofienbergparken. Å forlate et menneske i hjelpesløs tilstand som et ambulansepersonell i tjeneste faktisk plikter å dra omsorg for, er ikke sterkt nok for å kunne regnes som utilbørlig oppførsel. Overgrepet mot Ali Farah i Sofienbergparken gjentas og enda et overgrep begås, nå av en norsk domstol. Et overgrep som er betydelig mer allvorlig.

I kjennelsen står det at de ikke har kunnet bedømme den helsefaglige vurderingen ambulanseføreren hadde gjort i saken. De har altså ikke tatt hensyn til utredningen og konklusjonen i Helsetilsynets rapport. En domstol skal kunne bedømme alle saker, og trekke inn fageksperter hvis nødvendig. På hvilket grunnlag , og hva har de da egentlig bedømt i denne saken? Hvorfor tilsidesetter de en faglig rapport i saken? Det er også rart at saken ikke ble bedømt i lys av rasismepragrafen og Straffelovens paragraf 242, som setter straff for den som forlater et menneske i hjelpesløs tilstand som de plikter å dra omsorg for.

På Dagsrevyen intervjues en lettet leder for ambulansetjenesten. De kan nå fortsette som før. Norge AS kan nå fortsette som før. Jeg er ikke lettet. Heller redd for hva som skjer neste gang. Systematisk og institusjonalisert rasisme hører ikke hjemme i en stat hvor alle skal være like for loven.

---