Ali Farah: Slik jeg ser det

Fortell meg når en svart mann har fått oppreisning fra en hvit mann som med vilje har slengt dritt og frekkheter og brukt byråkratisk eller fysisk makt, skriver Ali Farah i denne kronikken på Leftpunch, der han imøtegår både ambulansesjåføren såvel som rasismen slik den føles på kroppen.

Hei, du Erik Schjenken. Jeg vil si deg noen ting: Hvis du er så lei deg (se hovedsak i Aftenpostens A-magasin, 3. oktober), regner jeg med at du tar deg tid til å lese mine tanker i tiden som har gått siden vi sist møttes. Og at du leser det til siste punktum.

Jeg husker ingenting fra episoden, så det var rart å se bilde av deg. Jeg er ganske redusert, har mye vondt i hodet og store lese- og skrivevansker som resultat av skaden jeg pådro meg.

Likevel har jeg behov for å uttrykke hva jeg tenker om deg. Derfor får jeg hjelp til å skrive dette brevet. Jeg har ikke krefter lenger til å holde følelsene jeg har for deg nede, selv om jeg har prøvd helt siden jeg forstod hva som skjedde.

For meg fremstår du som en selvopptatt mann som leker russisk rulett med livet til andre mennesker og familier. Nå som du nesten er i garnet, så prøver du å framstå som offer?

Du er ikke den eneste som er far! Og jeg tror ikke vi skal konkurrere om traumene etterpå, uansett hva han psykiateren din sier.

Men for å forklare hvorfor jeg, ja, mener at du er en rasist i en større sammenheng: Det er ikke for at jeg ikke tror du ikke har gjort noen noe godt i livet. Tvert imot så lever jo store deler av Vesten på gamle koloniers elendighet.

Kolonitiden fortsetter

Dere lever som grever her. Kanskje er det naturlig, men dere lever også som grever i Afrika og Asia og alle andre steder dere drar også. Selv om dere sjelden lærer dere språket eller integreres i kulturen. Det er sant at også noen svarte lever slik. Noen kinesere, noen arabere, noen pakistanere og så videre, og at noen få hvite er veldig fattige…

Men i forhold til folketallet lever dere relativt sett urimelig grådig, sett i verdensmålestokk. De som er fattige er herved unnskyldt, da de ikke har fått noe av kaken som ble tatt i kolonitiden og som tidligere kolonimakter fortsatt profitterer av. Dere klarte å forhandle dere til et slags narrespill, der man lover frihet og lykke, men forleder inn i uanstendige og brutale kontrakter for å opprettholde kriger og bistand som hånd i hanske.

Og fordi dere har klart å holde generasjoner nede i ettertid, prøver dere fortsatt å bagatellisere våre følelser når vi ytrer at gamle koloniers sønner og døtre må slite mer enn de som har europeisk og nordamerikansk (les regjeringers) identitet og opprinnelse. Det er ikke like stor forskjell som i våre besteforeldres generasjon, eller i våre foreldres generasjon, men fortsatt for stor forskjell til at vi kan la være å prate om det. Og det synes nødvendig at vi ennå kaller denne forskjellen og mangelen på respekt for «rasisme».

Forskjellen og mangelen på respekt kan oppstå i mange varianter. Ikke hele tiden, men veldig mange steder og veldig ofte, blir etterkommere av tidligere såkalte kolonifolk motarbeidet og mistrodd. Hederlige familiefedre, koselige mødre, snille tanter, morsomme onkler, fine søstre og, gode brødre: De har blitt trakassert og manipulert av offentlige myndigheter så vel som privatpersoner. Det er en nedverdigelse for oss alle hver gang det skjer.

Nå har flere av dem blitt det jeg kaller rasister. De klarer ikke se hvite mennesker som individer. Bare som en grå masse. De kritiserer den grå massen for uten kjærlighet å ha gjort oss til evig underdanige. «White trash democracy» er et papirhelvete som dere kaller sosialdemokrati. Et sosialdemokrati som skal innebære rettssikkerhet. Men som jeg og mange av mine brødre og søstre vet ikke gjelder for oss.

Uskreven undertrykkelse

Fortell meg når en svart mann har fått oppreisning fra en hvit mann som med vilje har slengt dritt og frekkheter og brukt byråkratisk eller fysisk makt? At det så godt som aldri skjer på papiret, betyr ikke at det ikke skjer i virkeligheten. For dere dokumenterer jo bare det dere har interesse av å dokumentere. Det er det som har gjort at mange av mine brødre har blitt aggressive med dertil fullstendig meningsløs adferd.

De føler ingen trygghet om at noen myndighet skal beskytte dem dersom de opplever mild, moderat eller grov urett. De opplever en slags uskreven undertrykkelse der du ikke kan få skolegang, eller jobb fordi du venter statsborgerskap, at du ikke får statsborgerskap fordi du venter på pass, at du ikke får pass fordi du ikke har papir, at du ikke har papir fordi du kanskje ikke er født i en anerkjent stat, har måttet flykte eller at livet har vært farefullt nok til at man har innsett at man er nødt til å forflytte.

Hvis man ikke har mulighet til å skaffe seg en rimelig sikker inntekt til å stifte familie, så er det jo ikke så rart om man søker tryggheten et annet sted. Da er «rett original» av mindre betydning. Og hva så om det ikke er noen større grunn enn at de, på lik linje med etterkommere av koloniherrer, vil søke lykken i verden? Har vi ikke like mye rettighet som dere til å søke lykke?

Når hvite folk reiser rundt i verden, liker de å få service. De blir ansett som frihetssøkende, gode mennesker, som liker å drikke te rundt omkring i nabolaget. Mens når vi reiser, så blir vi sett på som snyltere og kriminelle, og blir sjelden invitert i et eneste selskap, med mindre dere trenger noen til å vaske gulvene eller lage maten deres. Selv når vi sitter fredelig og spiser vår egen mat, risikerer vi drittslenging.

Nå mener kanskje du, Schjenken, at jeg ikke burde kritisere slikt, ettersom rettsikkerheten i Somalia ikke er noe bedre. Jeg er helt enig i at selv om omstendighetene er som de er, må kolonietterkommere også bestrebe seg på å klare samarbeide seg frem til et levelig system. Likevel håper jeg du forstår at det er litt forskjell på å bygge et godt system, med gode skoler og universiteter, når befolkningen ikke kan brødfø seg selv eller når det nylig har vært krig. Sammenliknet med Norge som har hatt egen grunnlov i 194 år, fred i over 100 år!

Norge har mer enn nok penger til å brødfø sin egen nasjon. Likevel har dere laget et system som gjør det vanskelig å ta seg av sine kjære, og dere velger å sette deres eldre på en skraphaug dere kaller gamlehjem.

Lei av rasisme?

Vårt syn på sammenhengen er at dere ved våpenproduksjon, distribusjon, hvitvasking og kapitalisering, sørger for at dere har kontrollen på hva som produseres, distribueres, effektiviseres, men ikke verbaliseres. Dere lager retningslinjer og profiterer på kriser og kriger som dere fortsatt organiserer og finansierer i Asia og Afrika. Ansetter dere selv i NATO, FN, EU og EØS - millionvis av byråkrater og korrespondenter for å opprettholde dette systemet.

Gjemmer dere med bistand, hjelpeorganisasjoner, røde kors med mer. Ikke for at dette ikke er bra i seg selv, men den dekker over hva som må fram i lyset. Og slik opprettholder dere troen på at den hvite mann er snillere og mer godhjertede enn oss afrikanere. Jo da, det hender dere i en og annen avdeling ansetter en og annen kolonial etterkommer i dette enorme apparatet deres. Men i de fleste stillinger og i hvert fall viktige stillinger, ansetter dere, dere selv.

Og nå er du og dine venner lei av at vi prater om rasisme og kolonialisering? At du har lekt helt i Afghanistan og Libanon har jeg ingen problem med å forestille meg.

Jeg har mange hvite brødre og søstre. Jeg mener jeg klarer å se hvite mennesker som individer. Og jeg har ingenting imot hvite mennesker. Men jeg liker ikke dere som er grå. Dere som prøver å holde oss nede, og som blindt profitterer på det systemet dere med hud og hår prøver å beskytte. Dere som alltid mistror oss og kun beskytter hverandre, men aldri oss, uansett hvilken urettferdighet som ligger til grunn.

Dette er en strategi som ikke er til fordel for oss. Dette motarbeider eller på ulike vis sørger for at de som gjør ugjerninger mot oss ikke straffes på samme måte som når mine brødre gjør ugjerning mot dere. Mine hvite brødre og søstre ser selv hvordan dette systemet kontrollerer sånne som meg i bakerste rekke. De ser tydelig hvordan systemet holder Afrika og Asias og i stor grad Sør-Amerikas sønner og døtre (litt avhengig av hudfarge) nede, som annen og tredjerangs borgere enten de er i sitt eget eller andres land.

Fram til jeg var 18 år, var jeg papirløs, ingen beskyttet meg mot noe som helst. Flere ganger kunne jeg bli hentet fra gata til politistasjonen, uten at det var annet enn rutinesjekk. Etniske norske slang dritt til meg, og når politiet kom, var det jeg som ble lagt i håndjern og slengt i glattcelle. Jeg kunne ofte bli dratt til side i tollen for å vente i to og tre timer før jeg fikk fortsette videre.

Mitt somaliske pass var ikke verdt en dritt noe som helst sted. Forstår du hvor mye tid jeg har brukt, og hvor mye jeg har måttet forsake, for å få et norsk pass? Da jeg var 29 år, kom det endelig.

Hvem er offeret?

For første gang opplever du hvordan det er å bli tråkket på av offentlige myndigheter og trakassert av media. I større og mindre grad har jeg opplevd dette mange ganger, uten å ha gjort noe galt. Og ingen skulle brydd seg om jeg som resultat av denne behandlingen tok livet av meg. Jeg tror vi får heise et flagg den dagen noen fra Ullevål sykehus skulle gått ut og forsvart meg offentlig, hvilket ikke har skjedd til den dag i dag.

Derimot blir du nå framstilt som om det er du som er offeret, støttet med psykologer og leger derfra, til tross for at det er du som slenger dritt og forlater meg når jeg er på mitt svakeste.

Sånne som dere slipper å reflektere over at det må være en sammenheng når svarte alltid får skylda hvis det oppstår konfrontasjon mellom en svart og en hvit person? Og at hvis man finner ut at det var den svarte som hadde feil, får han bøter, glattcelle og/eller fengselsstraff? I de tilfellene man finner ut at det var den hvite som hadde feil, får han slippe fri eller får i verste fall en advarsel?

Jeg trodde en rettsstat betydde at så lenge man oppførte seg pent, skulle man få samme type respekt og omtanke fra staten, og at hvite drittsekker ble behandlet på lik linje med svarte drittsekker? Men dere har jo alle en onkel, kompis, foreldre og søsken som enten jobber eller kjenner noen i systemet, eller dere jobber i systemet selv.

For hvordan kunne du ellers komme deg unna med å nekte å ta meg med i ambulansen når jeg holder på å dø fra min livs kjærlighet og nyfødte datter? Du gidder ikke høre på verken sykepleiere eller Kohinoor. I tillegg slenger du med leppa fordi du tror at jeg prøvde å pisse deg ned uten at jeg noen gang har sett deg før?

Hvordan i all verden var det du klarte å passere eksamen? Ikke engang etter jeg ble operert for livstruende hjerneblødning ville du beklage din gjerning med å la være å ta meg med. Vet du hvor mange brødre jeg har, som har sittet inne for langt mindre ugjerning enn den du gjorde mot meg?

Mens hver gang dere nesten blir tatt, er dere utilregnelig i gjerningsøyeblikket, har vært utsatt for mye stress, eller så har dere fått erklært diagnoser dere tilstadighet slipper unna med. Du hadde hatt posttraumatisk stresslidelse? Jeg vet, Insh Allah, ikke hva det betyr, men dearest: I’m sorry about that!

Min løsning

Kan ikke han psykiateren din hjelpe deg å få en ny jobb eller i det minste sosial behandling? Hvis staten betaler oss, kan jeg godt ta med meg et team og undervise deg og de grå grumsete sjefene i folkeskikk og sosial kompetanse. Sosial kompetanse som må has hvis en skal klare seg på egenhånd uten dette systemets beskyttelse.

Lære dere at sann medmenneskelighet handler om alt annet enn selvopptatthet, grådighet, såpeopera og krokodilletårer. Jeg gir deg en broderlig sjanse på å vise «some streetwise mentality» og ikke bare «spoiled boi brutality». Og med dette vil jeg fortelle deg:

Istedenfor å sutre over at har blitt kalt rasist, innrøm for deg selv og alle andre at du ikke bare gjorde en feil, men vær mann nok til å innse at du oppførte deg svært dårlig den dagen. At du gjorde flere fatale feil, som kunne ha kostet livet mitt. At hva som er å høre på lydloggen (se www.tv2.no), er helt uakseptabelt. Dessuten må du be om en oppriktig unnskyldning. Denne dagen må bli et vendepunkt i dine holdninger.

Hvis du vil at vi raskest skal glemme, så må vi ha forsikring om at dette ALDRI kan skje våre barn, og at eventuelt ansvarlige slipper unna med litt hardt mediepress og en advarsel. Og det kan vi bare føle oss trygge på, dersom du viser at du forstår dette! Hvis du forstår dette, vil også andre forstå. Først da kan denne hendelsen føre til noe godt. Ikke bare for oss, men også for mine søstre og brødre og barn.

Vi har forståelse for at det krever styrke og sosial innsikt for å vise ydmykhet og en oppriktig unnskyldning. Men uansett hvor forferdelig legene dine sier at du har det, Erik Schjenken, kan det ikke bli vår familie som skal be dere om unnskyldning, eller beskyldes for å være uforsonlige uten at du har forstått.

Vi er vant til å få skylda, men ett sted må grensa gå!

fra: http://leftpunch.blogspot.com/

Denne saken har 4 kommentar(er).

14. oktober 08 skrev Regine:

Kjempebra artikkel Fahrah

Denne artikkelen om det norske samfunnet er virkelig spot on.
Jeg er selv Etnisk Norsk statsborger og ut i fra det synes jeg absolutt at du trykker på viktige punkter ved vårt samfunn.
Jeg tror det er vanskelig for mange Normenn å se vårt samfunn på denne måten fordi de opplever det ikke slik selv.
Spesielt ikke europeiske personer i Norge tror jeg opplever det slik oftere enn andre. Jeg er selv gift med en muslimsk mann fra Nord Afrika og dette har også bidratt til at jeg har fått oppleve Norge fra en litt annen synsvinkel enn de fleste Nordmenn.
Du har helt rett- Du burde ha fått en unnskyldning Uansett hva årsaken var til at han forlot deg i Parken.Jeg synes det er veldig rart at du ikke har fått dette.
Det eksisterer så mye diskriminering i samfunnet vårt. I rettsvesenet er det systematisk diskriminering spesielt av mennesker fra Nord Afrika- Dette har flere advokater og jusprofessorer kommentert i media tidligere.
Dette er noe vi ikke liker å vedkjenne oss at eksisterer i vårt samfunn.
Jeg er totalt enig i kritikken din fordi jeg forstår i ganske stor grad
hva du snakker om. Jeg har opplevd Norge fra den siden du snakker om.
Jeg vet hvordan det er å kommunisere med UDI, Stresse med papirer og regler og opplevd forskjellsbehandling i forsøk på å hjelpe andre. Jeg har reagert på dette selv og jeg tror ærlig talt ikke at mange Normenn er klar over hva dere må gå igjennom for å få papirer, lære språk, streve med fordommer på daglig basis, bli forskjellsbehandlet mm. Jeg har også vært på flere asylmottak og sett med egne Øyne de levevilkår Norge Tilbyr asylsøkere. Jeg kan si at jeg ikke var særlig stolt.
Jeg tror alle Normenn burde ta seg en tur på asylmottak og følge prosessen til en person som søker å få opphold i Norge. Oppleve det på kroppen- ikke bare se det på TV.

Tilbake til utgangspunktet- Jeg synes det er utrolig bra at du har skrevet denne artikkelen Farah. Dette er veldig viktig.

Slik jeg ser saken utenfra er dere faktisk begge ofre i denne saken, men på ulike måter. Jeg kan forstå at du ikke ser ham som noe offer - i allefall ikke på samme måte som deg.

Det kan ikke være lett for noen av dere med hard skyts fra media.

Jeg håper allikevel på at dere når dere er klar for det kan klare å forsone dere med hverandre.

Tusen takk Farah! for denne artikkelen- Dette trengte vi!

15. oktober 08 skrev KREKAR:

RASISTISK SJJÅVINISME ?

Slaveri er også utbredt i flere andre muslimske land. En venn av meg jobbet en periode i Qatar, og der bedrives i stor stil det som i praksis er slaveri. Det hentes inn mennesker fra feks India som loves gull og grønne skoger, og ved ankomst til landet blir de fortalt at de allerede har satt seg i gjeld til sine "arbeidsgivere" ved at de skylder dem penger for "saksbehandling" og div omkostninger.
I allahs navn drives det slavehandel, etter forbildet av muhammed handlinger.
Pakistan children seized by Islamist slave traders (en del av nevnte muhammedanernes terrorvelde og finansieringsgrunnlag)

http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article722714.ece?token=null&offset=0

Selv nordmenn og andre hvite har vært tatt som slaver av muhammedanerne:

http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/05/15/466255.html

http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/10/24/447340.html

Dette er altså ikke noe nytt eller noe som er ferdig, slavedriverne får holde på uten den store oppmerksomhet fra dagens media eller vestlige politikere. Sudan er et land hvor det finnes mye dokumentasjon for islamsk slavehandel i dag (hundretusen slaver), men det foregår mange steder i dag (arabiske land spesielt).
Selvsagt er det å ha slave(r) eldgammelt, men i dag er vel den islamske slavehandel som er den med lengst sammenhengende kontinuitet (1300 år), som fremdeles legaliseres via dets forbilder og foregår i stor skala.
Men hvorfor er det ingen debatt om dette i MSN eller i internasjonale fora? Er slaveri akseptert nå?
Ali blir slått ned av ghanesisk voldsmann, men ambulansesjåfør Erik tror Alis skade relaterer seg til rus og bringer han ikke til lege. Samboer Mari hevder Erik forlater Ali i parken fordi Ali har mørk hudfarge, en hudfarge hun deler med Ali da hun selv er adoptert. Det viser seg at Ali har pådratt seg hodeskade, og så starter samboerparets kompromissløse vei for å bevise at Erik, politiet, sykehusansatte, hele Norges majoritetsbefolkning, ja, stort sett alle hvite i verden, er rasister og lever godt på kolonitidens herjeringer med Alis søstere og brødre.
De som er med: Ali, Mari og ambulansesjåfør Erik. Eller medvirkende: ghanesisk voldsmann, en ukjent ambulansesjåfør, sykehusledelsen ved Ullevål, politiet, sykepleier som vitnet hendelsen, politikere, regjeringsmedlemmer, likestillings- og diskrimineringsombudet og media. Bearbeidelse og regi: Nils Nordberg.
Dette er ikke et forsøk på å bagatellisere det som skjedde i Sofienbergparken i Oslo mandag 6. august 2007, men det er et forsøk på å ha et visst humoristisk blikk på den utviklingen saken har tatt. Samboerparet Ali Farah og Mari Kohinoor Nordberg, med noen, men antakelig færre, støttespillere, er fast bestemt på at ambulansesjåfør Erik Schjenkens beslutning om å ikke bringe Ali til lege, er tuftet på at Schjenken er rasist. (Digresjon: Hvorfor definerer Mari Kohinoor Nordberg seg selv så langt som mulig fra det norske samfunnet ved å konsekvent omtale seg som Kohinoor til tross for hennes ”norske” navn Mari?) Farah og Nordberg gir ikke rom for å i det hele tatt vurdere andre forklaringsvariabler. Men ikke bare er Schjenken rasist, han blir også beskyttet av alle andre i dette landet, nettopp fordi ”alle andre” som har noen med saken å gjøre, ifølge Farah også er hvite mennesker. Og ikke nok med at Schjenken er rasist, han er til og med rasist i en større sammenheng. I alle fall er det slik Farah forklarer hvordan han ”ser det” i en oppsiktsvekkende kronikk i Ny Tid. Kronikken er oppsiktsvekkende på flere måter: For det første burde Farah, og samboeren, beskyttes mot seg selv. Det er rett og slett som man håper at det er fordi de enda er så sinte, at de ikke tenker klart. For det andre viser Farahs svart-hvit-tenkning, offer-herre, hvilken fortolkningsramme han selv opererer i, og det tjener ikke hans sak: Det han beskylder Schjenken & co. for (fordi ”vi er svart”), er det han selv forklarer utgangen av hendelsen med (fordi ”dere er hvite”). For det tredje utviser Farah et regelrett hat mot alt og alle som er hvitt, være seg styringssystemer («White trash democracy») eller mennesker, et hat som etter all sannsynlighet både støter mange av hans støttespillere og andre fra seg.
Det kan være at jeg burde ta sjansen på å publisere kronikken i sin helhet her, da jeg tror den kan få betydning i ”en større sammenheng”. Imidlertid tar jeg ikke sjansen på det. Det skyldes at HRS og magasinet Ny Tid verdimessig sett står så langt fra hverandre, at jeg mistenker at redaktør Dag Herbjørnsrud slett ikke ville ha likt det. Jeg oppfordrer derfor alle som ikke har fått med seg Farahs kronikk, til å lese den i sin helhet hos Ny Tid.no, under tittelen: Slik jeg ser det
Jeg betviler også at Herbjørnsruds beslutningsevne var helt på topp da han valgte å sette Farahs omfattende kronikk på trykk. Men til Klassekampen forklarer han dette er noe ”majoritetsnordmenn” bør tåle – mens han passer på å heve seg selv høyt over all kritikk – fordi han ikke definerer seg i ”den kategorien” (!):
- Skal jeg sensurere den, fordi jeg eventuelt ikke liker alt som står der? Det kan være ubehagelig å lese for majoritetsnordmenn, jeg vet ikke helt om jeg skal definere meg i den kategorien. Men jeg har forståelse for at majoritetsnordmenn opplever det som ubehagelig og sterkt. Samtidig finner jeg det vanskelig i mediekonteksten når ambulansesjåføren får åtte sider i A-magasinet til å framstå med sin versjon å ikke la han komme til orde, sier Herbjørnsrud til Klassekampen.no
Ikke bare definerer Herbjørnsrud seg som ikke-hvit nordmann (hva er ellers en ”majoritetsnordmann”? Kanskje en omvendt kokosnøtt – hvit utpå og brun inni? Hjelpe og trøste, for et nivå!), men han synes også å underkjenne den faktum at dette var første gang offentligheten hørte ett eneste ord fra ambulansesjåførene – i motsetning til Farah og Nordberg som har sluppet til i de fleste sammenhenger siden hendelsen for over ett år siden. Ny Tid kåret for øvrig Kohinoor Nordberg til ”Årets nordmann” i fjor.
Vel, det kan være at vi (andre) majoritetsnordmenn må tåle å lese hvordan Farah ”ser det”, hvilket overhodet ikke betyr at vi verken trenger å akseptere eller respektere hans holdninger. I mine øyne tilkjennegir Farah forkastelige verdier. I tillegg trekker han integreringsarbeidet, da integrering i betydning at alle i dette landet skal ha de samme muligheter til å delta i det norske samfunnet og alle skal ha samme rettsikkerhet, tiår på tiår tilbake. Han reduserer mennesker til raser – og derav rasismedebatten – og låser den til en banal diskusjon om hudfarge; svart/hvit – og grå. Farah skriver:
Forskjellen og mangelen på respekt kan oppstå i mange varianter. Ikke hele tiden, men veldig mange steder og veldig ofte, blir etterkommere av tidligere såkalte kolonifolk motarbeidet og mistrodd. Hederlige familiefedre, koselige mødre, snille tanter, morsomme onkler, fine søstre og, gode brødre: De har blitt trakassert og manipulert av offentlige myndigheter så vel som privatpersoner. Det er en nedverdigelse for oss alle hver gang det skjer. Nå har flere av dem blitt det jeg kaller rasister. De klarer ikke se hvite mennesker som individer. Bare som en grå masse. De kritiserer den grå massen for uten kjærlighet å ha gjort oss til evig underdanige. «White trash democracy» er et papirhelvete som dere kaller sosialdemokrati. Et sosialdemokrati som skal innebære rettssikkerhet. Men som jeg og mange av mine brødre og søstre vet ikke gjelder for oss.
Farahs holdning er navlebeskuende og stengt i en offerrolle-tenkning. Han ser verken seg selv eller andre som individ, men forlanger samtidig at alle andre skal det.
Bedre blir det ikke av at Farah og Nordberg ikke vil møte ambulansesjåfør Schjenken. Schjenken sa til Klassekampen i går at han gjerne møter dem, men at han ikke vil unnskylde rasisme. Han mente likevel det kunne være sunt for begge parter å snakke sammen. Det ble straks verre etter at han hadde lest Farahs kronikk, hvilket jeg har stor forståelse for. For maken til avvisende holdning som Farah og Nordberg legger for dagen skal en lete lenge etter.
Til Klassekampen i dag sier Farah at kronikken i Ny Tid er et forsøk på ”å avslutte hele greia”. Samtidig skriver Klassekampen at Farah kommer med følgende til dem i en sms:
«Vi lurer på med hvilken hensikt han vil møte oss. For å slippe søksmål, eller har han fått en dypere innsikt?»
Videre viser han til at Schjenken ikke har trukket klagen sin til Likestillings- og diskrimineringsombudet og at han nekter å vedta boten han har fått av politiet.
«Vi tror ikke han har forstått noe. Hvis han har begynt å forstå noe gjør det nok ingenting om han tenker litt mer. Jeg trenger litt hvile,» avslutter Farah.
For meg lukter dette av en ting: penger. Er Farah og Nordbergs videre plan å søke økonomisk erstatning (forkledd som ”oppreisning” for den ”rasismen” de hardnakket påstår å være utsatt for)?
Jeg støtter helt opp om sosialantropolog Inger Lise Lien som mener det er fryktelig trist at Farah har skrevet denne kronikken, og som også tar til orde for at Ny Tid burde beskyttet ham mot seg selv. Lien frykter, som meg, at Farah vil oppnå en motsatt effekt av det han ønsker seg.
- Jeg tror den kan trigge en reaksjon, fordi å anklage noen for å være rasist i en større sammenheng, da blir det uvesentlig hvem du er. Det er sammenhengen din og det faktum at du er hvit og bor i Norge, som gjør at du blir rasist. Han fratar Schjenken hans individualitet, og gjør ham fordomsfullt ansvarlig for den koloniale historien. Det kan virke som han mener at alle som er født og oppvokst her blir rasister, fordi de befinner seg innenfor denne koloniale virkningshistorie. Alle som leser dette kan føle seg støtt, sier Lien til Klassekampen.
Spørsmålet er kanskje hvor lang tid det tar før Likestillings- og diskrimineringsombudet har Farahs kronikk på sitt bord – som anklage om en rasismesak? Eller om man rett og slett bare skal håpe at denne saken, i fredens og forsoningens navn – i en større sammenheng - snart tar slutt?

20. oktober 08 skrev akbar:

Takk til Farah.

Takk for bra kronikk. Den kommer ikke til å vinne pris for verdens mest diplomatisk formulerte tekst, men føkk det! Føkk Inger Lise Lien´s "Spoiled girl-dont wonna see-dont wonna hear-aroganse" også. Hvis det føles så grusomt urettferdig for oss stakkars hvite å ta ansvar for tidligere tiders grusomheter så kan vi bare la være. Det er mer en nok av nåtidige eksempler å ta av. Det har aldri vært flere slaver i verden en det er i dag, og de fleste av disse jobber for grådige hvite kapitalister. Dette er et faktum enten vi liker det eller ikke. Så Inger Lise Lien, hold kjeft! Hold kjeften din helt til du klarer å åpne øynene dine. Du er en rasist i en større samenheng! Fortell meg hvilken hudfarge de som vasker dritten etter deg på kontoret ditt har, og oppgangen der du bor. Jeg tror alle krokodilletåregråtende og sårede hvite nordmen innerst inne vet svaret hvis de forsøker bare litt hardere.
;-) akbar

22. oktober 08 skrev alven:

Lite innspill bare

Ikke at jég husker det, men noen gjør fortsatt det, nemlig 1940-45, da Norge var okkupert. Det står i artikkelen at det ikke har vært krig her i Norge på 100 år, noe som lett kan føre til at resten av det som står i artikkelen avfeies som vel ensidig rettferdiggjørende osv. Den opplagte feilen- 50 år fra eller til - peker jo heller på et annet viktig punkt. Hvor lite vi i Norge har tatt de harde erfaringene fra 2. verdenskrig (er jo noe arrogant å kalle det verdenskrig også, men det var jo mange land som blanda seg inn da) med oss videre inn i framtida og brukt dem overført til å skåne andre fra liknende ødeleggelser. Å vise forståelse for at folk ikke ønsker å leve under liknende og verre forhold som det som var i Norge da. At de drar og prøver å finne et bedre liv et annet sted.

Men så har det også vært en utvikling her. Sosiale rettigheter er truet overalt i dagens samfunn. Det er alltid sterke krefter som driver med splitt og hersk, og som vil at samfunnet skal bli hardere, mer konkuransepreget, for deres egen vinnings skyld. Det fratar jo alikevel ikke den enkelte, svart eller hvit, dame eller mann ansvar for ens egen adferd. Tenke selv, se seg selv og sine feil, og tørre å være empatisk.

Det er nok ikke et unntak som gjør at ambulansesjåfører er automatisk unlatt å ha fremedfrykt eller rasistiske tendenser. Folk har det overalt og det er i ferd med å normaliseres. Det er bra at folk er ærlige om at de er det, i stedet for å bortforklare - for å kunne si at de tar/tok feil.

Hjelp

Tast inn kommentaren din i feltene til venstre. Alle fire må fylles ut. Kontrollnummeret er der for å hindre reklame-roboter.

Diskuter

Her kan du kommentere innholdet på denne siden.

Hjelp

Fyll inn epostadressen din i feltet «Din epost» og epostadressen til den du vil sende til i feltet «mottakers epost».

Vil du også sende en kommentar gjør du det i feltet «Kommentar».