Vi får kanskje aldri vite.

Lørdag 30.06.07: Det var en trist dag for norske antirasister og menneskerettighetsaktivister. For de 13 afganske asylsøkerene som ble deportert i dag er drømmen om et anstendig og trygt liv knust. Kanskje for siste gang.

Det ble en prestisjesak for norske myndigheter å deportere afghanerne; De måtte knuse disse frekke unge jyplingene som ikke lot seg isolere på sine mottak. De lot seg ikke tie ihjel. Disse frekke utlendingene som på tross av at de var fratatt sin rett til å lære norsk, og de fleste andre grunnleggende rettigheter, likevell insisterte på å bli kjent med nordmenn og norsk kultur.
De minnet oss på at norske myndigheter har ratifisert menneskerettighetene og at disse faktisk står over norsk lov. Slikt kan ikke asylsøkere si for høyt uten å bli straffet for det.

For oss som ble kjent med dem er det trist å miste våre venner. Det er også viktige allierte som er tapt for alle i Norge som kjemper for rettferdighet og et samfunn som setter mennesker foran profitt. Antikrigsbevegelsen i Norge har mistet 13 afghanistaneksperter. Vi vil kansje aldri få vite om våre venner lever eller har blitt drept.

Vi vet at det er livsfarlig for sivile afghanere over hele Afghanistan, enten det er vestlige okkupasjonsstyrker, lokale krigsherrer eller Taliban som utgjør den umiddelbare trussel.
Samme dag som afghanerne deporteres til et "trygt" Afghanistan blir det drept 65 sivile i et vestlig bombeangrep. Denne krigen deltar Norge i. Norge profitterer på denne tragiske krigen gjennom økte inntekter på våpensalg og høye oljepriser.

Vi vet at det er livsfarlig for vanlige muslimer i Afghanistan. Noen av de afghanske asylsøkerne har dessuten konvertert til kristendommen under sitt opphold i Norge. Det er allment kjent i Norge at det er dødsstraff i Afghanistan for å konvertere. Det spiller ingen rolle om Siv Jensen tror dem eller ikke, så lenge den fundamentalistiske krigsherren kan bruke dette glimrende påskuddet til å kvitte seg med brysomme opposisjonelle.

Felles for hele gruppen enten de er kristne, muslimer eller kommunister er at de er politisk opposisjonelle og på kant med det totalitære regimet i Afghanistan. De har allerede risikert livet mange ganger i kampen for demokrati og menneskerettigheter før de måtte flykte fra muslimske fundamentalister og vestlige bomber. Nå sendes de tilbake til sine familiers og venners mordere. Denne gangen med rulleblad som opposisjonell menneskerettsaktivist fra Norge. Man trenger ikke være rakett-fysiker for å forstå at de ligger tynnt an.

Vi får kansje aldri vite hvordan det har gått med våre venner. Blir de fengslet, torturert eller drept av en bombe? Men det vi vet, er at hvis dere blir drept så var det ingen islamsk fundamentalist som kastet den første steinen. Det var det norske politikere og byråkrater som gjorde. Bjarne Håkon Hanssen, Liebe Riebe Mohn, Sjeggestad, Halvorsen og Stokkan-Grande har alle blod på hendene!

Vi håper inderlig at dere klarer å flykte igjen før det er for sent, og håper dere klarer å finne veien tilbake til Norge. Vi savner dere. Vi trenger deres hjelp i vår kamp mot krig, imperialisme og statlig rasisme. Vi trenger deres mot og styrke.

Vi skal ikke glemme dere!
Vær sterke! Hold ut!

---